Ordet drama er gresk og betyr handling. Dramaet blir skrevet for at det skal oppføres som skuespill. Og derfor forbinder de fleste drama med skuespill og ikke med tekster i en bok. Drama som en sjanger ble dannet så tidlig som i den greske antikken. Sjangeren ble inndelt i komedier og tragedier, de to dramatypene regnes i dag som dramaets grunntyper. Tragedien startet med en god vinkling, men endte i nederlag. Komedie var et humoristisk stykke fullt av overdrivelse. Det fantes også en tredje kategori ved navn ”satyrspill”. Satyrspill var et muntert og uhøytidelig skuespill med handling fra gudelæren, men denne dramaformen falt etter hvert bort. I antikken ble det dramatiske spillet brukt til å påvirke overnaturlige makt i forbindelse med religiøse seremonier og ritualer. Man sier derfor at drama som en ytring har sitt opphav i religiøse seremonier og ritualer.
Selve spillet i drama bygger på menneskets evne til å ta på seg en annen rolle - man lever seg inn i spillet og tar for seg de mulighetene rollebytte er åpent for. Et dramatisk spill kan være alt fra framføring av dramatiseringer og skuespill til en åpen og fri improvisasjon.
Det særegne ved det dramatiske spillet har hele tiden vært fiksjonen – fiksjon er en motsetning av virkeligheten. I det dramatiske spillet går man indirekte ut av virkeligheten eller her-og-nå situasjonen - ved å gå inn i en annen virkelighet. Det blir skapt en fiksjon eller en virkelighet som ikke er ekte. En annen viktig del i det dramatiske spillet er kontraster eller motsetninger for å skape spenning og for å få fram dramatikken bedre. I det dramatiske spillet er det personer, handlingen og miljøet som skal kontrasteres. Et eksempel på kontrastering finner vi i Ibsens drama, Et dukkehjem. Det er klare motsetninger mot slutten av stykket. Hun er blitt mer voksen, sterk, og vil stå på egne ben. Han er svak, sårbar og sier at han ikke klarer seg uten sin hustru.
Drama er en viktig del av de fleste kulturer, mest sannsynelig alle. Selv om drama som sjanger ikke ble dannet før i antikken, ble det mest sannsynelig brukt en form for drama flere tiår tidligere. Drama som et kulturelt fenomen er knyttet til en kulturs grunnleggende ideer og verdier, og endrer seg derfor saktere enn overfladiske fenomener som moter og skikker. Med andre ord er drama en ytring som er sterkt knyttet til kulturen. De grunnleggende verdiene er en veldig viktig del av en kulturs identitet – identiteten er på mange måter en kulturs helhet. Uten identiteten blir det særegne med en kulturs verdier, normer og symboler borte, og uten det særegne blir det vanskelig å se forskjeller eller skille en kultur fra en annen.
Symbolene er viktige ytringskilder for å tolke forskjeller mellom kulturer. Hvis symbolene skal forstås krever det kjennskap til kulturen eller den sammenheng symbolene opptrer i. Symboler brukes som praktiske hjelpemidler både til kommunikasjon og når en kultur skal tolkes. De symboler man forbinder med drama, og hvordan de blir tolket avhenger av hvilken kultur man kommer fra og har kjennskap til. I så og si alle kulturer er masken et symbol på drama, og den brukes for å skjule en identitet sammen med kostymer. Men hva masken symboliserer, kan være forskjellig fra kultur til kultur. I afrikanske kulturer kan masken bli brukt som et symbol på den hvite mann. Det er også vanlig å bruke masken for å framstille kvinner eller noe overmenneskelig. Men den blir som oftest brukt for å symbolisere en bestemt identitet eller humør. Masken er i tilegg det generelle symbolet på drama - de såkalte sint og glad maskene. Maskene er knyttet til selve definisjonen av det dramatiske spillet – man går inn i en annen rolle eller en annen virkelighet.
I kunsten og spesielt i det dramatiske spillet kan farger utrykke en dypere mening. Fargene kan ofte sende ut forskjellige symboler i det dramatiske spillet. Og blir derfor ofte brukt i forskjellige sammenhenger avhengig av kulturen. Et eksempel er cherokeeindianerne, der fargen rød symboliserer suksess, og fargen blir dermed brukt i forbindelse med fester og andre severdigheter. I de fleste kulturer er rødt et symbol på kjærlighet, styrke eller døden. Fargen rød blir nesten alltid brukt når kjærlighet eller krig skal dramatiseres. Og fargen gul kan i noen kulturer symbolisere solen og lyset, mens i andre kulturer kan fargen utrykke misunnelse, bitterhet og hat. Man kan også si at fargene framstiller koder. Kodene er de spillereglene en kultur har. For å forstå kodene må man ha kjennskap til dem, og man må ha felles symboler slik som i en kultur. Med andre ord - kodefelleskap = kulturfelleskap. Hvordan en kultur tolker fargene avhenger av hvilke symboler en kultur har etablert seg. Det fargene symboliserer er ofte felles for mange kulturer, men ikke alltid. For å tolke et symbol må man ha kjennskap til det, man må vite hva symbolet betyr. Men når man skal tolke en annen kultur og innholdet i den, er det viktig å få en bevissthet om hva slags variasjonsbredde det er i et menneskeliv, og hva disse forskjellene kan bety for det enkelte menneske.
Konteksten ligger hele tiden som bakgrunn for å tolke drama som en ytring. Man må huske på at mennesker med tilhørighet fra forskjellige kulturer også ser ting på forskjellige måter. De har med andre ord forskjellig kontekst eller annen kunnskap. Verdier som er viktig for en, kan være ubetydelig for en annen. Alt avhenger av hvilken kultur man er sosialisert i og hvordan man kommuniserer.
Kommunikasjon betyr å meddele eller å holde forbindelse med. Det dramatiske spillet er en form for massekommunikasjon, men på en indirekte måte. I dag bruker man sjeldent drama til å dele tanker, kunnskaper og følelser. Man forbinder det dramatiske spillet med underholdning. I drama som ren underholdning er det ikke meningen at et bestemt budskap skal formidles, i hvert fall ikke på samme måte som en avisartikkel eller en viktig nyhet formidler et budskap.
Drama har lenge vært en del av menneskers kultur. Det finnes et utallig antall kulturer i verden, og mest sannsynelig har de fleste hatt kjennskap til en form for drama. Det behøver nødvendigvis ikke være den type drama med rollefigurer og scenespill. Men det kan være en annen måte å formidle dramatisk spill på, det finnes teorier som sier at drama startet som en bestemt kommunikasjonsform og ikke underholdning. Denne kommunikasjonsformen ble til for at menneskene skulle tolke beskjeder lettere, og for å få fram et budskap. I dag finnes det flere kulturer som ikke har latt seg påvirke lite av omverden– dagens samfunn og det samfunnet vi har felles, og utviklingen som følger med. I flere av disse kulturene henger det mye igjen av de samme verdiene, normene og symbolene som ble brukt i kulturen for titusener år tilbake. Man bruker ofte begrepet urbefolkning eller stamme for å definere en slik type kultur. Siden mange av fortidens verdier er blitt ivaretatt, er det stor sannsynlighet for at drama enda henger igjen som en kommunikasjonsform i flere av disse kulturene. Stammekulturer som maya indianerne og kulturer fra afrikanske folkeslag bruker ofte det dramatiske spillet som en type dans eller annen ytring for å utrykke seg, det har de gjort i mange tusen år. Denne ytringen bruker de ikke bare for å underholde, men også for å få fram en beskjed eller en form for kommunikasjon med gudene. De fleste har sikkert både hørt om regndans og soldans, begge dansene blir brukt i de indianske mayastammene, både for å kommunisere og for å utrette et mål.
Den greske antikken er selve opphavet til sjangeren drama. Og her ble også det dramatiske spillet brukt til mer enn å underholde. I antikken ble det drama brukt i forbindelse med religiøse seremonier og ritualer. Religion spilte en viktig rolle for denne epoken. Og drama ble brukt som en kommunikasjonsform både for å underholde og for å få fram et bestemt religiøst budskap. Seremonier, ritualer og andre kommunikasjonsformer stammer ikke fra drama, men drama stammer fra kommunikasjonen. For hverken seremonier, ritualer eller lignende ytringer betegnes som en form for drama.
Mennesker er skapt av natur. Når kulturer som har kommet relativt kort i både utvikling og sosialisering kan få fram en form for drama, er det mye som tyder på at hvordan vi får fram et budskap gjennom dramatisering, ligger i menneskenes behov for å formidle noe. Menneskers viktigste funksjon er å meddele. Med kommunikasjon fremhever man meddeling og samhandling mellom mennesker.
De grunnleggende verdiene og ideene blir ivaretatt – desto mindre berørt kulturen er av omverdenen og andre kulturer, desto flere verdier, normer og symboler bevarer kulturen. Drama har med andre ord blitt ivaretatt gjennom menneskers tilknytning til det religiøse.
I dag kan vi dele inn drama i mange flere former og retninger. Man kan også se drama bli formidlet gjennom tekniske medium som film og tv. Det dramatiske spillet er i hovedsak laget for å underholde. Og i mange sammenhenger foreligger det en form for kommunikasjon i spillet, der et eller flere budskap skal formidles. Drama opptrer ofte som en religiøs handling. Både i forbindelse med handlinger fra bibelen eller når et annet bestemt budskap skal formidles. I slike opptredener blir drama brukt til å få fram et bestemt budskap gjennom kommunikasjon, knyttet til religion og en kulturs bevarte verdier.
Kilder:
Dramaiskolen:
http://www.dramaiskolen.no/sider/tekst.asp?side=12&submeny=Hva%20er%20drama
11.04.10
Ibsen:
http://www.ibsen.net/index.gan?id=331&subid=0
Norsknettskole:
http://www.norsknettskole.no/fag/ressurser/itstud/fuv/gunnasekarlsen/Drama.htm
Verdensurbefolkning:
http://verdensurbefolkning.wordpress.com/kunst-kroppskunst-dans-og-drama-og-symboler/
Wikipedia 1:
http://no.wikipedia.org/wiki/Symbol
Wikipedia 2:
http://no.wikipedia.org/wiki/Kontekst
11.04.10Borgos:11.04.10
Jeg har fått i oppgave å lage en powerpoint om drama sjangeren i engelsken, og har lenge slitt med å finne god info,- før nå.
SvarSletti denne artikkelen var det meste jeg trengte godt forklart, og det kommer til å hjelpe meg mye. Tusen takk :)