Julen som norsk kultur

Julenissen og hans opprinnelse

Julenissen stammer opprinnelig fra sankt Nikolaus som levde på Myra på 300-tallet. Dette stedet er nå en del av Tyrkia. Han hjalp barn og unge, og ble derfor regnet som barn og unges beskytter. Han blir regnet som den usette velgjøreren. På tross av den Kristne tradisjon, har den protestantiske kirken sett på Julenissen som en konkurrent til julebudskapet.

Julenissen blir i dag fremstilt som en ganske lubben mann med hvitt skjegg og rød drakt, som oftest med et sort belte rundt. På julekvelden kommer han til barna med gaver, ofte i en sekk, eller en stor pose. Hvordan Julenissen har fått denne røde drakten er mest sannsynelig fordi Coca Cola company har kledd ham slik.

Julenissen har ni reinsdyr: Dasher, Dancer, Prancer, Vixen, Comet, Cupid, Donner, Blitzen, og selvfølgelig Rudolf. ”Donner und Blitzen” er tysk for torden og lyn.

Julenissen på andre språk

Dansk: Julemanden

Amerikansk: Santa Claus

Svensk: Jultomten

Tysk: der Weihnachtsmann

Finsk: Joulupukki

Fransk: Père Noël

Færøysk: Jólamaður

Italiensk: Babbo Natale

Engelsk: Father Christmas

Spansk: Papá Noel eller Viejo Pascuero

Portugisisk: Papai Noel eller Pai Natal

Litauisk: Kalėdų Senelis

Polsk: Święty Mikołaj (z Laponii)

Rumensk: Moş Crăciun

Julesanger

Det er laget utallige Julesanger oppigjennom tidene. De mest tradisjonelle er ”På låven sitter nissen”, ”Nå tennes 1000 julelys”, ”Glade jul”, ”Deilig er jorden”, ”Bjelleklang”, ”Nå er det jul igjen”. Disse sangene blir sunget mens man sitter ved stuebordet eller går rundt juletreet som er veldig tradisjonelt i mange familier.

De syv sortene

De syv sorter er veldig vanlig for mange å bake i jula. Mange synes det ikke er noen jul uten de syv sorter. De fleste gamle prøver å opprettholde denne tradisjonen. Selv synes jeg at disse kakene er litt kjedelige og tørre.

Julenøtter

Sirupsnipper

Berlinerkranser

Delfiakake

Fattigmann

Goro

Havremakroner

Hjortetakk

Knekk

Kneppkaker

Kokosmakroner

Kromkaker

Dette er flere enn syv sorter, men det er et valg man tar før jul, hvilken man skal bake.

Kilder:

http://ewian.com/index-filer/julenisse_paa_mange_spraak.htm

http://www.snl.no/julenissen

Kulturell tekstanalyse ”En shopoholikers bekjennelser”

For noen uker siden hadde jeg et framlegg om bykulturen i London. Jeg fortalte generelt om kulturen og hvilket inntrykk jeg har fått av den, symboler, verdier og andre forestillinger. Og om disse forventingene eller forestillingene kan sammenliknes med hvordan de som er en del av kulturen opplever hverdagen sin i London. I bøkene ”En shopoholikers bekjennelser” (av Sophie Kinsella) befinner handlingen seg i London. Jeg skal tolke/analysere det første kapittelet i den første boken av samlingen: ”En shopoholikers hemmelige drømmeverden ”. Jeg vil knytte denne teksten/kapittelet sammen med den nye kjennskapen jeg fikk til London og bykulturen, når jeg jobbet med oppgaven om informasjon og kommunikasjon. Finner jeg de samme symbolske trekkene? Og kan mye av handlingene sammenliknes med hva jeg fant ut fra kommunikasjonsdelen? Eller er handlingen blitt hentet fra våre allerede etablerte forventinger?

Boken handler om en kvinne som heter Rebecca Bloomwood og hvordan hun takler livet i London og hennes daglige dilemmaer. Rebecca Bloomwood er journalist i tidsskriftet ”Vellykket sparing”. I arbeidstiden gir hun leserne råd om hvordan de skal ta vare på pengene sine. Fritiden bruker hun til å shoppe. Hun vet hun har mistet kontrollen over økonomien, og hun vet at det er dumt å kaste varselbrevene. Hun forsøker forgjeves å spare, men det er alltid noe hun simpelthen må ha. Forfatteren beskriver levende både hovedpersonen og de rundt henne, og skildrer vittig shoppingsituasjoner jeg tror de færreste kommer ut for i det virkelige liv. Det første kapittelet tar fram problemstillingen, hun har store problemer med økonomien og sparingen – hun klarer ikke å motstå fristelsen til å kjøpe seg noe nytt. Det virker som hun har det ganske greit med seg selv, samtidig som hun nekter å innrømme fakta.

Motivet i handlingen er hele tiden basert på shopping og Rebecca Bloomwood’s sparing problemer. Hvis man skal finne temaet må man lete litt dypere. Med tanke på at det ikke er en hel tekst som skal analyseres, så kan man nesten ikke bestemme et spesielt tema. Vanligvis ligger temaet lengre inne i teksten, og man finner det ikke før man har lest hele teksten og deretter fått en slags forståelse av den. Hvis jeg skal nevne et aktuelt tema må det bli Rebeccas problemer med sparingen - selv om hun innerst inne vet at hun har et problem, så vil hun ikke innrømme det. Men selve helheten i boken viser kanskje et annet tema.

Synsvinkelen er Autoral, det vil si at forfatteren ikke tar del i handlingen. Vinklingen er basert på livet til Rebecca og hva som skjer rundt henne. En annen ting jeg merket når jeg leste denne teksten, var at det ikke ble spart på humoren. Forfatteren satte ofte ting på spissen, mye overdrivelse, og en del urealistisk som ikke helt stemte med virkeligheten. Hva man synes er morsomt kommer selvfølgelig litt an på alder, kjønn og interesser - forskjellige målgrupper har forskjellig humor. Jeg likte humoren og handlingen svært godt. Jeg mener boken passer best for unge jenter, som kanskje også kjenner seg igjen i dette med shopping og penger.

Hvilken kultur en tekst kommer fra, merker man på miljøskildringen. En miljøskildring kan fortelle oss når og hvor en handling finner sted, og hvilke forhold menneskene i teksten lever under. Tittelen sier også mye om miljøet ”En shopoholikers bekjennelser”, man skjønner straks at dette er en jentebok med shopping i sentrum. Miljøet i teksten var veldig variert, noen ganger befant Rebecca seg på eksklusive butikker for å handle diverse til seg selv. Ellers var hun ute på byen og traff kjente, spesielt puber var nevnt. Det ble også nevnt en del kjente navn som den kjente shopping gaten, Oxford Street. Når hun ikke shoppet eller brukte penger var hun blant sine arbeids kollegaer. Innimellom var det busser og taxier som suste forbi arbeidslokalene. Da tenker jeg selvfølgelig på de originale toetasjes høye røde bussene og de klassiske svarte taxiene. Typisk bykultur, mener jeg. Alt i alt fikk jeg et ganske fint inntrykk av London i forhold til kulturen. Bylivet i London var veldig sånn man forventet at London skal være.

London er kjent for sine eksklusive shopping gater og sine mange arbeidsplasser. Og ikke minst sin utbredte pubkultur. Det er mange viktige symboler for London - symboler som vi må ha kjennskap til for å kunne forstå. Hører vi navnet Oxford Street eller ser vi en toetasjes rød buss tenker vi med en gang – London. Dette er kjennemerker eller symboler som folk flest forbinner med London. Jeg synes den Londonske kulturen gjenspeiler seg fint i denne teksten, til tross for at det bare var en liten del av boken. Man får med andre ord det man forventer - shopping, eksklusive butikker og mye annet som hører med til bylivet i London.

Når man kommer til en ny kultur, ny by osv, så kan man ofte bli overasket. For man har gjerne en forestilling til hvordan kulturen eller byen skal være. Når jeg jobbet med kommunikasjonsdelen på mitt framlegg om London som kultur, var det mange ting som ikke stemte med mine forventinger. Deriblant menneskene, skolesystemet og diverse andre ting. Noen ting var ikke så rosenrødt som jeg hadde forestilt meg. Jeg var spent på om jeg skulle finne noen av de samme trekkene i teksten, men det fant jeg ikke. Det kan være mange grunner til det. Når en forfatter skal skrive en bok, spesielt en humoristisk og jentete en. Så vil forfatteren ta fram det budskapet som interesserer leserne eller mottakerne, og ofte det de forventer seg. Man kan ofte bli skuffet hvis man ikke får helt det man hadde forestilt eller forventet seg. Spesielt hvis det undergår forventingene.

Politikere, forfattere og andre lignende autoriteter har et mål om å nå leserne eller lytterne med det de sier eller skriver. Det viser seg ofte at for å nå den bestemte målgruppen, er det, det vi forventer vi skal få se eller høre som vekker interesse. Og det er som oftest også det en forfatter skriver om – det som vekker vår interesse. Kanskje det også er noe av grunnen til at det er så mange sider av en sak, nyhet og viktigst, en kultur, vi ikke kjenner til?


Kilder:
http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=1038579
http://www.vgskole.no/teachers/norsk/spraak/virkemidler/
http://www.studenttorget.no/index.php?show=3383&expand=3795,5151,3374,3383&
http://www2.mh.is/norska/litt_om_spra.htm